Filed under: Uncategorized
Det slår ikke feil..slik er det hvert eneste år vi kommer hit på denne campingplassen. Når vi har klanglet opp vårt fortelt, så kan vi sitte å humre og le over andre «figurer» på denne campingen. Når en familie kommer sigende inn på campingen sent på kvelden, så er det et tegn på at de har kjørt lenge. Når da bilen endelig stopper, så kommer Frua først ut. Vinduene i baksetet helt helt dugget igjen av skravlingen til ungene bak. Vel, Frua hun har som oppgave å dirigere vogna inn rett. Hun kaver med armer og bein. Så kommer gubben irritert ut. Det er han som ikke kan rygge denne 8 meters lange vogna, men frua for skylda for dårlig dirigering. MEN etter mye styr, så kommer vogna på plass. Og ut av bilen ramler en flokk unger. Den ene mer giret enn den andre. Du vet, de har jo blitt foret på sukker hele veien slik at de skulle holde seg rolig i bilen.
I dag hørte og så jeg for første gang at sukkerunger ikka bare kan frese og hoppe 14 ganger opp og tar en dobbel snurr mens de er i lufta. Neida, ei jente som kom ræsende ut av bilen med en diger sjokolade i den ene handa og en såpeboblepistol i den andre, kvitret som en fugl. Hun var helt i fistel. Faren hennes fikk ikke kontakt. Da vi gikk inn vogna klokken 23.00 sprang hun fremdeles rundt og kvitret.
Så skal disse søte små sukkerbarna ut på sykkeltur, klokken 24.00 på natta. Det går skjelden bra. De kommer aldri langt før kollisjon er et faktum. Før kollisjonen så rekker Far i huset å sette seg ned med en pils kjøpt i Sverige Men han rekker aldri å drikke den opp. For hans kvitrende datter tar som regel helt av og må roes kraftig ned før hun knuser all glass som er på området.
Frua går rundt og mener bestemt at forteltet må opp, og det kvikt. Da har vi det gøy da. For de som kommer med helt nye vogner, er gjerne de som er mest uerfarne. Fortelt har de vel aldri satt opp. Men de mener selv at de kan det, når vi hører at frua antyder at de kanskje skal be om assistanse. Nei, her skal mannen selv sette opp. Han kan!, sier han. Etter maaange timer, og masse krangling er teltet faktisk oppe. Vi har jo hatt en faktastisk underholdning.
Det er faktisk mange orginaler også. Du har de med flonke nye vogner, og du har de mer roligere med litt eldre varianter. Men så har du familier som slår leir på campingen. Ja jeg sier slår leir. For det er det de gjør. De setter opp felttelt, og har feltsenger, og på kveldene gleder de hele campingannlegget med sin glade allsang. Blide er de, det står ikke på det. Og de kjenner alle på campingen. I allefall virker det slik. De ser ut som de har stoppet opp i 1970 ellerno.
Jaja. Måtte bare sende en liten tilstandsrapport. Det må sies til nyvogneiers forsvar, at det også er mange erfarne caravanfolk som kjøper seg nye vogner da. 🙂 Og mange er som vi, de kjøper en brukt som de kan «herje» med til ungene er større, og de vet mer hvilken vogn de vil legge penger i.
Legg igjen en kommentar so far
Legg igjen en kommentar
Solskinnsbloggen, en blogg fra et positivt menneske. 