Solskinnsbloggen, en blogg fra et positivt menneske.


Forsettelse på gårdagens innlegg
juni 17, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

Fortsettelse på forrige innlegg:
Da jeg hadde skrevet mitt innlegg i går, kom det inn en kommentar fra en bloggskriver ved navn Trond. Jeg kommer tilbake til det etter det jeg skal skrive nå. Det var nemlig ikke bare romantikk på denne leiren. Og som dere leste i går, sitter jeg igjen med kun gode minner til tross for oversvømmelser, besøk på sykestuen og kaos på Creationkonserten. Det hele startet med at jeg, forelsket som jeg var, luska rundt overalt. Jeg fikk meg et bitt fra en vanlig insekt. Men ut på kvelden hovnet hele foten min opp, og jeg fikk et kraftig allergiannfall. Jeg ble fraktet på sykestuen på området hvor det var leger og sykepleiere i anledning denne leiren. Jeg fikk en sprøyte, og tabeletter som jeg skulle ta hele sommeren. Vel, så langt var alt greit. Hevelsen gikk jo delvis ned, og jeg kunne få av meg buksa når jeg skulle legge meg om kvelden.

Nesten morgen våknet jeg ved at flere ropte på meg av full hals. Jeg var uggen etter medisinen, og følte meg skikkelig dopet. Jeg bare snudde ryggen til å sov videre. De andre i teltet hadde allerede stått opp, men det brydde jeg meg ikke om i det hele tatt. Jeg ville bare sove.

Etter en stund som for meg føltes som en evighet med søvn, kom en av lederne å bar meg ut av teltet. Jeg var så dopet at jeg nesten ikke kunne stå på beina. Men hevelsen var gått ned i allefall. Jeg fikk beskjed om at elven nær leiren var i ferd med å flyte over leiren. Store deler av leiren var allerede oversvømt. Vi måtte evakueres.

Da jeg kom ut av teltet, så jeg noen speidere som padlet forbi i kano, og et tv team fra NRK filmet. Jeg kunne nesten se at vannet steg mens jeg stod der. Ting fløt i vannet rundt oss, og et var et helt utrolig syn.

Men optimist som jeg er av natur, måtte jeg jo forholde meg til det lederene sa jeg skulle gjøre. Jeg med flere fikk bekjed om å sette oss på lasteplanen på en lastebil for vannet steg så fort. Det var helt underlig å sitte slik på et lasteplan å se en hel leir full av vann.

Da vi kom fra vannet ble vi plassert runddt i skoler. Etter en natt på skole, slo vi leir på et jordet. Det fungerte egentlig kjempebra.

Så kom den store konsertdagen. Jeg satt sammen med flere venner på en haug slik at vi så godt. Jeg la merke til at de ikke var vakter helt framme med scenen der flere hadde plassert seg. Men jeg satt godt der jeg satt, og det var helt utrolig da jeg så at det var Creation som kom på scenen. Men like fort som de kom på scenen, så jeg at halvparten av publikumet ville nærmere scenen. Veldig raskt etterpå stoppet musikken, og en mann kom på scenen. Han fortalte at flere at dem som stod helt framme med scenen var blitt klemt i mot scenen da folkemengden ville lengre fram. Det kom 4 sykebilder som tok noen med seg på sykehus, men etter som mannen sa gikk det etter hvert bra med dem. Konserten kunne fortsette, og etter hvert ble dette en fantastisk opplevelse som jeg aldri glemmer, med uskyldig forelskelse med røde varme kinn og hjertebank.

Selv om det også var en del negative ting, så var det en opplevelse for livet…:-)

Så tilbake til Trond. Han skrev at søsteren hans var en av de som ble presset opp mot scenen. Og det er trist for meg å høre at ikke alle hadde det bra på konserten, men jeg håper likevel at søsteren til Trond alt i alt hadde en bra opplevelse på leiren i sin helhet. 🙂



Creation
juni 16, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

De som kjenner meg, vet at jeg hele tiden, og jeg mener det, HELE TIDEN hører musikk. Jeg er allsidig når det gjelder musikk, for musikk gir meg så mye. Jeg kan synes at en låt er bra fordi låta har kvalitet. Vokalisten er bra, de som spiller, spiller bra. De er musikalsk dyktige. Jeg liker også låter som har god rytme, rytme som gjør meg glad, som gjør at jeg vil danse. Musikk kan også gi meg gode minner, hvis stemningen da jeg hørte akkurat den låten var spesiell.

Derfor var det mange følelser som dukket opp hos meg i dag da jeg pludtselig hørte Drama/Creation cdèn på tv. Jeg ble glad og rørt på samme tid for mange gode minner ble vekket hos meg.

Jeg skrur tiden tilbake til 1985. Jeg var da speider, og jeg var på en stor landsleir i Notodden. Det var sagt at den ene lørdagen vi var der, skulle være konsertdag, men vi viste ikke hvem som skulle komme. Jeg for min del var så oppover ørene forelsket, så jeg brudde meg egentlig ikke så mye om det, 14 år som jeg var. Jeg hadde jo lagt en slagplan. Jeg skulle jo forsøke å bli bedre kjent med han. Måtte jo sjarmere han. Men jeg turte jo ikke. Så kom konsertdagen, og vi ble sittende ved siden av hverandre. Jeg ble jo helt satt ut. Som sagt, jeg var jo bare 14 år.

Da konserten startet, ble jeg enda mer satt ut. Jeg hadde jo hele rommet mitt tapetsert av disse gutta på denne tiden, og jeg kunne ikke fordra min venninne som hadde sett dem før. Sjalusidrama, må vite!!. Muffe og Gækki kalte "gudene" seg for.
Da jeg hadde hylt meg gjennom to sanger, kjente jeg en arm som tok forsiktig rundt meg. Jeg ble flammende rød, og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Da jeg så at det var han jeg var så innmarig forelsket i, ble jeg varm helt opp til det ytterste hårstrå. Samtidig spilte Creation China Town.

HULK!

Jeg oppdaget at det var blitt skumring der vi satt ved siden av hverandre på bakken. Akkurat da var det bare meg og min "utkårede" og Creation spilte kun for oss. Det var bare oss i hele verden, og bare vi to var på konsert.

Er det rart jeg feller en tåre når jeg så mange år etter igjen hører Creation….tror jeg må ha den cdèn.



Når mobilen skader tråløsnettet
juni 16, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

Jeg sitter i skrivende stund på jobben på IT senteret på Høgskolen. Her for en stund siden sendte vi ut følgende beskjed til studentene:

Mobilforbud på høgskolen

Fra 1. april blir det forbudt å ha mobiltelefoner påslått på høgskolens område. Årsaken er at brukerstøttekontoret har oppdaget at alle mobilene forstyrrer det tråløse nettverket på skolen. Dette har forårsaket nettverksproblemer, i følge brukerstøttekontoret.
Løsningen for de som vil fortsette å bruke mobilen på skolen er å gå til brukerstøttekontoret. De har en brikke som klistres på telefonen for å løse frekvensforstyrrelsene mobilen forårsaker.

Det var MANGE som ville ha klistermerke på mobilen sin, selv om det var 1 april. Hoho!!



Når man ikke har noe å melde
juni 15, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

Jeg har egentlig ikke så mye å melde når sant skal sies. Jeg er i feriemodus, og det moduset kan jeg ikke være i, ikke enda. Samtidig er det nesten ikke til å tro at det snart er ferie. Men snart, snart dere, er det ferie også for meg. Når man er student har man nesten aldri fri har jeg funnet ut. Man har arbeid hengende over seg hele tiden. Uansett hvor har man prøvde å komme ajour, så er det enda mer man burde ha gjort. Merker at jeg enda er litt i det moduset også. Jeg skulle sette meg ned med symaskinen mens Emilgutt lekte med klossene sine. Men jeg var så urolig. Følte hele tiden at det var noe jeg burde gjøre med skolearbeidet. Men en liten duk ble det nå i allefall, før jeg begynte å vandre rundt omkring..

I skrivende stund sitter jeg MP3 spilleren på hodet. Det er godt med litt musikk på ørene. Jeg kjenner at musikk gjør meg glad, i sær hvis låta er veldig bra. Jeg har jo kun bra musikk på min MP3 spiller da. Hehe. I allefall for mine ører.



Hageoppdatering
juni 12, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized


Dette er «barneavdelingen» i hagen. Det er også en sandkasse her, men den vises ikke på bildet. Man må se bort fra at det ser litt halvferdig gjort rundt buskene, men jeg har gjort det klart for at det skal legges bark rundt buskene.

Bildet er av steinbedet mitt. Det ble ikke så verst ettet lukingen.

Bildet er en del av hagen min. Jeg har luket med trappa

I dag har jeg jobbet masse i hagen min. Så at det var 20 grader i dag,og solen var i ferd med å komme fram bak skyene. Jeg har luket masse i steinbedet, og jeg kan love at det var på tide.

Nå er det kveld, og dagen i dag har vært kjempefin. Endelig har jeg hatt tid til hagearbeid, og det var kjempegodt. Jordbæråkeren er rensket og fin, og absolutt klar til at bærene skal komme fram når den til kommer. Gulrøttene er så vidt kommet fram. Men det tar enda en stund før vi kan høste av dem. Men alt går som det skal i åkeren i allefall. Persillen, gressløken og basilikum står klart inne for å settes ut i krukker. Hærlig at jeg ble ferdig så pass tildlig på skolen i år at jeg fikk tid til å surre litt i hagen.



Løvetannbarn
juni 12, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

For to år siden tok jeg dette bildet. Jeg kom kjørende på en plass i Nordland. Det var ingen blomster noen plasser, fordi det tydeligvis var veldig værhardt der. Men pludtselig på en grushaug stod det en liten klase med Løvetann. Som sikkert alle vet har Løvetann en tendens til å overleve på plasser der ingen andre planter overlever. De kan gro på veldig spesielle plasser også. De er med andre ord veldig hardføre, men vakre blomster.

Jeg er godkjent som fostermor og godkjent for adopsjon på utlandet. Det er to forskjellige ditanser som godkjenner hver for seg. Da jeg skulle godkjennes med tanke på utelandsadopsjon spurte damen som skrev sosialrapporten om jeg var et «løvetannbarn» Hun bare lurte altså. Jeg hadde sikkert hørt om «løvetannbarna» sa hun. Vel, på den tiden hadde jeg ikke det. Men hun fortalte meg om «løvetannbarna» Dette var barn som ikke hadde hatt noen stabil oppvekst, men som mot alle ods klarte seg, og kom seg fram her i livet. Jeg måtte svare at jeg nok ikke var et «løvetannbarn» fordi jeg har hatt en veldig grei og stabil oppvekst. Men jeg ble likevel sittende å tenke på disse «løvetannbarna»

Jeg synes det var en fin sammenligning, og det fikk meg til å tenke på hvor unik våre små barn er. Tankene mine gikk spesiellt til disse barna som ikke har de samme forutsetningene som andre barn har. De overlever, kommer seg fram her i livet til tross for at stien for dem kan være mye mer kronglete enn for andre barn. Og får disse barna ekstra omsorg så utvikler de seg fortere enn andre barn, og de kan ta igjen det de har mistet.

Fasinerende….

Noen av disse barna, som til tross har vært både på barnehjem og kanskje innom psykiatrien finner man i samfunnet i dag, i arbeid eller som hard belastet kriminell. Noen er sterkere enn andre, vil jeg si. Og slik er det med Løvetann også. Noen Løvetann er små og skjøre, andre er store og robuste, men både de små og de store er absolutt like vakre…

ikke sant?



Amatrollet sender over
juni 11, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

Noen ganger har jeg det bare godt, kjempegodt altså. Og slik var det i går da jeg kunne slappe av med et godt glass vin mens musikken bare kom inn i tur og orden send over messenger fra en min gode venn Amatrollet. Jeg kosa meg i timevis mens Gubben satt som forsteina framfor tvskjermen å så fotball VM.

I dag har det vært fram og tilbake egentlig. Jeg driver jo på med en allè utenfor her, og i dag bestemte jeg meg for at jeg skulle bli ferdig. Så jeg dro til en hyggelig gartner ca 3 mil unna her. Her fikk jeg tak i de samme trærne jeg tidligere hadde handlet. Så allèen min består nå av 9 trær. Det ble ikke så værst. Jeg fikk også plantet noen stemor i to svære krukker som står ute. Det ble faktisk også ganske fint.

Amatrollet sendte meg også en låt med en gruppe som heter Intrigue. Guuuurtrøste meg!! for en stemme den vokalisten der hadde da. MP 3 spilleren min gikk varm…Amatrollet skal bare sende mer sånt altså…

Vi har et merkelig vær for tiden. I formiddag var jeg sikker på at det var kaldt og grått. Men da jeg ved en tilfeldighet skulle ut, slo varmen i mot meg. 22 grader så jeg at det stod på graderstokken. Sola kom også opp. Jeg fikk ut småfrøkene mine, men jeg fant ut at jeg skulle vaske litt…i varmen. Så jeg fikk tatt hele første etasje i huset før jeg dro til gartneren. Veldig godt å ha det gjort. MEN nå i ettermiddag skjedde det noe i været. I løpet av 30 minutter ca, sank temperaturen ned til 10 grader. En tykk kyståke som sigende inn i full fart, og da ble det skikkelig kaldt. Men egentlig gjorde ikke det så veldig mye. Jeg fikk jo plantet og allting før den kom.

Til folkeopplysning:
Jeg er i en vanvittig feriestemning, selv om jeg skal jobbe litt før ferie. Jeg er jo i det miste ferdig på skolen. Og dessuten er påskeferien til neste år bestemt, og jeg gleder meg noen så til de grader. Hipphipphurra!!!