Solskinnsbloggen, en blogg fra et positivt menneske.


Nanny
juni 28, 2006, 21:19
Filed under: Uncategorized

Siden Gubben i dag er på sin ukentlige «guttehobbygreie» har jeg i kveld igjen fått den store ære av å ha tvèn helt for meg selv. Så etter å ha badet og lest for Emligutt, benket jeg meg ned foran tv skjermen. Jeg hadde egentlig ingen peiling på hva som skulle gå, men da jeg kom meg til rette i stolen så jeg at programmet Smådjevlene hvor en Nanny går inn å hjelper til i en «kaosfamilie» der barna eller foreldrene for den saks skyld er helt ut av kontroll. Det som er poenget i episodene, er at denne Nanny skal veilede foreldrene og vise dem hvordan de selv kan oppdra barna på best mulig måte. Det jeg legger mest merke til er at det er stor forskjell på hvordan foreldrene takler dette.

I en tidligere episode var det en far som var politimann. Han hadde en slags kadaverdisiplin på barna sine. Jeg tror aldri jeg hørte at mannen snakket med normal stemme til ungene. Ungene var veldig aggresive. Det må jo sies at unger kan være aggresive og frustrerte uten at foreldrene har den oppførselen. Da Nanny skulle fortelle denne politimannfaren at han kanskje brukte stemmen sin litt feil på barna, så slo han ut med piggene med en gang. Han nærmest brølte til Nanny at en slik oppførsel fant han seg ikke i, i hans eget hjem!!?? Det var i det hele tatt veldig vanskelig med et samarbeid.

Til motsetning skjedde det noe helt annet i programmet i dag. Dette var også foreldre som brølte til ungene. De hadde en datter på rundt 10 år som hele tiden opponerte. Jeg la merke til at foreldrene virket slitne og lei. De hadde tydelig strevet lenge med barnet sitt. De maste mye, og datteren virket frustrert, og hun opponerte ekstra når foreldrene ble for utålmodige. Jeg skjønner både foreldre og barnet veldig godt. Det kan ikke være greit for foreldrene som går slik dag ut og dag inn, og det kan ikke være enkelt for barnet heller.

Det som var så godt å se, noe som jeg selv tok notis av, var at da foreldrene fikk veiledning om hvordan de kunne gjøre ting, så var de oppriktig glade. De ville så gjerne gjøre alt for datteren sin. En av tingene de skulle gjøre, var å gjøre en aktivitet sammen med datteren hver dag. Jeg tror nok egentlig at de begge gjorde det, og de kunne nok blitt rimelig irritert på Nanny. Men de gikk i gang med liv og lyst. Og Mammaen var oppriktig glad og overrasket over hvor gøy det var å være sammen med ungen sin.

Jeg ble sittende igjen med disse tankene:
Det er ikke korrekt at jeg skal kritisere andre for deres måte å oppdra sine på, og det er heller ikke rett at de skal kritisere min måte. Men jeg tror likevel det er sunt at man av og til stopper opp, og tenker gjennom dagen. Gjør man ting av gammel vane som ikke fungerer? Gjør man ting som tapper en for energi, og gjør en enda mer sliten? Har man kommet inn i en vond sirkel hvor man rett og slett ikke hva man skal gjøre?

Jeg tror ikke man nødvendigvis trenger en Nanni eller en ekspert for å veilede. Jeg tror at man kan veilede seg selv ved å søke informasjon, tenke seg litt om. Noen ganger har jeg inntrykk av at det er svært små ting som skal til. Bare at man gjør en ting annerledes kan være nok til at man kommer seg ut av et mønster som ikke er godt for noen. Det har jeg selv erfart som er fostermor. Mange foreldre sliter, fordi de mener at de skal greie alt alene. De burde kunne alt og vite alt når de blir foreldre. Noen er helt motsatt, og mener de ikke kan noen ting som helst, og kan aldri stole på seg selv. Sannheten tror jeg, er at vi alle sitter inne med en grunnleggende kunnskap, men vi må av til tørre og kunne si at vi ikke greier alt. Noen ganger må det være lov å si at vi er slitne og ikke takler alle ting. Jeg ser mange ganger selv at hvis jeg er ekstra sliten, så ser jeg ikke de samme tingene som Gubben gjør, andre dager kan det være omvendt. Poenget her er at vi er to som ser hverandre. Jeg måtte tørre og innrømme at nå var jeg sliten, og nå var ikke min evne til å se tilstrekkelig. Hvis man er bevisst på de tingene, tror jeg at man er i gang på en ny vei. Det kan jo også hende at årsaken til barnets eventuelle problemer skyldes ting som foreldrene kanskje ikke har kunnskaper om.

Forøvrig er programmet «Smådjevlene» et spennede program.

Advertisements

Legg igjen en kommentar so far
Legg igjen en kommentar



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: